Energismart = penger spart

Helsfyr Atrium blir et av de mest energiøkonomiske byggene AF noen gang har bygd, viser nye beregninger.

En manns søppel er i sannhet en annen manns skatt: I AFs nye hovedkontoret
på Helsfyr er det gammel, brukt luft som blir byggets viktigste varmekilde. Dette er bare ett av flere enøk-tiltak (energiøkonomiserende tiltak) som AF har satt i verk i sitt eget nybygg, forteller Tor Olsen, teknisk direktør i AF Energi & Miljøteknikk.

Sparer over 1 million i året

Gjennom enkle tiltak har AFs energirådgivere klart å halvere den forventede energibruken til fellesanlegg i det nye hovedkontoret fra over 4,2 millioner til 2,1 millioner kilowattimer i året. Denne formidable reduksjonen er ikke bare miljøvennlig – den sparer også de nye leietakerne for over 1 million kroner i energiutgifter
i året.
- Tradisjonelt har energieffektivisering ofte handlet om bedre isolasjon og om å hindre
varmetap i fasader, særlig når vi har jobbet med rehabilitering av gamle bygg, forteller
Olsen.

- Men nå er fasadene på nye bygg så gode at det ikke er mye å hente her. Da må vi se på hvordan vi kan redusere energibruken inne i bygget. Varmepumper sikrer jevn romtemperatur Hovedgrepet Olsen og hans kollegaer har gjort på Helsfyr, er å installere tre massive varmepumper utenfor bygget. De tre varmepumpene
ligger på bakkeplan, og fanger opp all den brukte luften som kommer ut av
bygget.

- Varmepumpene gjenvinner overskuddsvarmen fra bygget. Bruktluften stryker forbi
varmepumpene, som fanger opp varmen og produserer varmtvann. Varmtvannet sirkuleres deretter i rør gjennom hele bygget. Dette dekker 60-70 prosent av byggets totale energibehov, forteller Olsen videre. Om sommeren er det kaldtvann som kjøres
gjennom røranlegget. Dermed er det ikke nødvendig med dyre kjøleanlegg, og bedriften sparer enda mer penger.

Solreflekterende glass

Et svært iøynefallende trekk ved AFs nye hovedkontor er den flotte, skinnende fasaden.
Ved første blikk ser det imponerende bygget ut som det er bygget utelukkende av glass. Men hvor godt holder glass på varmen? Tor Olsen forsikrer at den utstrakte bruken av glass ikke representerer noen fare for store energitap om vinteren. Også i valg av vinduer har man tenkt energiøkonomisk.

- Vi har valgt en type solreflekterende glass som reduserer kjølebehovet om sommeren, forteller han.
Temperaturen i bygget vil ligge på 22 grader på dagtid, mens den på kveldstid senkes til 19 grader. Også dette bidrar til å holde energibruken og kostnadene nede.

Hvem tar regningen?

Tiltak som varmepumper, solreflekterende glass og nattesenkning av temperaturen vil
bli standard om få år, tror Olsen. Samtidig finnes det forhold som hindrer fremveksten av slike energieffektive løsninger.
- Et hovedspørsmål her er hvem som skal ta regningen. Det er ofte utbygger som må ta
kostnaden ved å finansiere enøk-tiltakene, mens det er leietaker som i neste omgang
får gevinsten, i form av innsparing gjennom lavere driftskostnader. Dette kan virke urettferdig, og det gir ikke utbygger noen økonomiske insentiver til å tenke energiøkonomisk, påpeker Olsen.

I AFs tilfelle har man funnet frem til en god løsning hvor eieren av det nye bygget deler
regningen for enøk-tiltakene med AF selv. I tillegg har AF har fått 800 000 kroner i støtte
fra det statlige foretaket Enova for å utvikle enøktiltakene på Helsfyr Atrium. Denne støtten har også gjort det lettere for AF å bygge et hovedkontor som både er miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Tekst: Argument for AF Posten nr. 3 2009
Foto: Jon-Arne Berg Jacobsen