Slepet av den utrangerte krysseren ”Murmansk” endte med fiasko og en 15 år lang miljøkamp for lokalmiljøet i Finnmark. Nå skal imidlertid vraket fjernes, og AF Gruppen har forberedt seg grundig til ryddejobben.
- Det er ingen tvil om at dette er et unikt og spektakulært prosjekt som stiller store krav til AF som organisasjon, sier Ola Jegleim, prosjektdirektør i AF Decom.
AFs vektlegging av helse, miljø og sikkerhet gjorde at AF Decom foreslo en annen løsning enn den Kystverket selv hadde forespeilet i innbydelsen til anbudskonkurransen i 2009. Dette ga napp; AF ble vurdert å ha den beste miljømessige profilen på anbudet, og prestisjekontrakten var et faktum. Nå er arbeidene godt i gang. Det er AF Decom som er tildelt jobben med å fjerne ”Murmansk”, men også AF Anlegg Havn skal bistå i arbeidet.
En annerledes jul
Sørvær i Hasvik kommune julaften 1994: Mens de fleste av innbyggerne i det lille fiskeværet ventet besøk av julenissen, var det i stedet et helt annet og uventet ”besøk” som skulle stjele oppmerksomheten. En 211 meter lang og ca.13 000 tonn tung russisk krysser hadde havnet i fjæresteinene rett utenfor stuedøren. Det utrangerte krigsskipet var under slep til India, der den skulle hugges opp. Nord for Lofoten røk imidlertid slepet, og etter ett døgn strandet vraket like ved fiskeværet. Men i motsetning til julenissen som normalt avlegger korte, hyggelige visitter, skulle dette besøket bli langt mer langvarig. Ingen eier meldte seg for å ta ansvar. Vraket ble tettet og hevet sommeren 1995. Men uenighet med forsikringsselskapet om oppgjør gjorde at vrakbergerne parkerte skipet på samme sted.
Fiskeministeren tar saken
Etter år med spekulasjoner om hva ”Murmansk” faktisk kunne inneholde, ble det i 2008 slått opp i media at krysseren inneholdt radioaktive og andre miljøfarlige stoffer. Dette resulterte i at fiskeriminister Helga Pedersen beordret at krysseren skulle fjernes. Om lag 20 firmaer meldte sin interesse, hvorav åtte senere ble prekvalifisert. AF Decom vant til slutt anbudskampen om en av de mest spektakulære ryddejobbene i norsk historie. Med på kjøpet fulgte unike HMS-utfordringer.
Stykkevis og delt
AFs tilnærming til denne spesielle jobben var klar: målet var å identifisere alle mulige risikofaktorer for deretter å utvikle en metode som ville minimere disse. Den samlede jobben virket stor og komplisert, men ved å dele opp jobben i mindre, mer kjente og håndterbare operasjoner kunne risikoen reduseres og kontrollen økes. Løsningen ble en modell der hele jobben ble delt opp i fire ulike delprosjekter. I fase 1 skal AF bygge moloer rundt vraket. I fase 2 bygges selve tørrdokken, mens i fase 3 gjennomføres selve opphuggingen av vraket i den lensede tørrdokken. I 4. og siste fase fjernes tørrdokk og molokonstruksjonene.
- Ved å se på dette som isolerte jobber får vi bedre styring og kontroll gjennom hele prosjektet. De fire delfasene representerer hver for seg kjente jobber med kjent teknologi, sier Tone Rangnes, HMS/KS sjef i AF Decom. Det er særlig faren for ekstreme værforhold som representerer en betydelig HMS-risiko. Moloene
som nå er under oppbygging skal skjerme tørrdokken fra vær, vind og bølger. Med etableringen av en tørrdokk kan fjerningen av vraket utføres tørt, noe som betyr at risiko forbundet med undervannsoperasjoner og tunge løfteoperasjoner elimineres. Ved å kunne rive tørt kan AF Decom trygt og forsvarlig håndtere alle avfallstyper som oppstår underveis.
- Det hersker stor usikkerhet rundt mengder og typer helse- og miljøfarlig avfall som finnes i vraket. Overflatebehandlingen på båten kan inneholde både PCB og høyere konsentrasjoner av tungmetaller. Inne i båten er det store mengder EE-avfall, asbest, og etter all sannsynlighet en viss mengde olje. Ved å bygge tørrdokk, vil vi eliminere risikoen for spredning av forurensing og avfall fra vraket – det være seg kjente eller ukjente fraksjoner. I tillegg gir tørrdokken en garanti for at tungmetallholdig maling og rustavleiringer fra vraket ikke spres ukontrollert under opphugging, forklarer Rangnes. Alt farlig avfall vil leveres i sorterte fraksjoner til godkjente mottak, mens alt av metall vil bli levert til gjenvinning hos smelteverk.
- AF var den eneste anbyderen som foreslo kombinasjonen molo og tørrdokk. Kystverket presiserte ved tildelingen at AF ble valgt med bakgrunn i at vi hadde den beste miljømessige profilen, med den laveste risikoen for spredning av forurensingskilder, sier Jegleim.
- Et viktig konkurransefortrinn for AF er kompetanseutvekslingen på tvers av avdelingen i AF. Ved utarbeidelsen av løsningsforslaget for denne jobben trakk vi veksler på erfaring og kompetanse fra både AF Anlegg Havn og AF Decom, tillegger Rangnes. På grunn av vrakets tilstand klippes alt stålet med kraftige hydrauliske sakser, bortsett fra panserstålet som må brennes manuelt med skjærebrenner. Gravemaskiner og store kraner skal ta metallet over til lektere og båter på utsiden av tørrdokken.
Obligatorisk HMS-kurs
HMS sitter i ryggmargen til AF Gruppen, og beredskapen i forbindelse med ”Murmansk”- prosjektet er høy. Alle som involveres i prosjektet må gjennom et oppstartskurs, der forebygging og førstehjelp er sentrale temaer.
AFs interne bedriftshelsetjeneste bistår i arbeidet med førstehjelpskurs. Værstasjon er installert, og prosjektledelsen har tett dialog med Meteorologisk Institutt. I høst skal det gjennomføres beredskapsøvelser.
- Filosofien i AF tufter på veldig strenge føringer til HMS. Dette er et unikt prosjekt som
krever ekstra skarpt fokus på helse, miljø og sikkerhet, sier Jegleim.
Alle spor etter «Murmansk» skal etter planen være borte i løpet av 2011. Dermed kan forhåpentligvis Sørvær ha ekstra god grunn til å feire jul 17 år etter skjebnekvelden i 1994.
