Selvforsynt med gipsplater i Bergen

Ved sjøkanten i Nøstegata 72-74 bygger LAB Entreprenør 96 store og små leiligheter for OBOS. AF Posten besøkte prosjektet for to år siden. Da sto fortsatt det gamle TV2-bygget nakent og strippet på tomten. LAB Entreprenør tok mål av seg å gjenbruke eller ombruke 70 prosent av bygget. Vi dro tilbake for å se hva som ble resultatet.  

Avretningsmasse ble nye gipsvegger  

Mediehuset, som opprinnelig var et gammelt trelastlager på 9.000 kvadratmeter fra begynnelsen av 1900-tallet, var krevende å rive, ifølge prosjektleder i LAB, Ingvar Halstensen. Han leder arbeidet med å bygge de nye leilighetene.

-          Når det blir så stort er det i utgangspunktet vanskelig å ta vare på alt, forteller prosjektlederen.  

Ombrukskartlegginger viste imidlertid at det meste av materialene var i god kvalitet. Da LAB åpnet tregulvet, fant de enorme mengder med gipskuler og leireinnslag som var brukt som avretningsmasse. 200 tonn gipsgranulat og leire ble fraktet bort, og i samarbeid med Norgips klarte de å skille ut gipsgranulaten. De gamle gipskulene ble deretter brukt som råstoff i produksjon av nye gipsplater til prosjektet.

Gipsavfall er en avfallstype med et veldig stort potensial for økt materialgjenvinning, fordi det i prinsippet er evig gjenvinnbart. Gipsbehovet på Nøstebukten Brygge var 27.000 kvm gips.  Ved å gjenbruke gipsgranulat er prosjektet selvforsynt med gipsplater til de 96 nye leilighetene.

LAB og byggherre ønsket å bruke de gamle gulvbordene som liggende kledning i de nye leilighetene. I et forskningsprosjekt sammen med Sintef ble produktet testet med hensyn til brann, bestandighet og andre krav. 6.000 kvadratmeter tregulv ble levert inn til kvalitetsikring. Det viste seg at de eldre gulvbordene egnet seg godt som karakteristisk skråskjært Vestandskledning.

Panel fra gulvet dekker ca. 20% av fasadebehovet. Ingvar Halstensen og prosjektingeniør Susanne Løwø tar oss med ut på befaring på prosjektet og viser oss den nye fasaden.

-          Vi har montert ombruksfasaden i de første etasjene, der de er mest synlige. Vi har også gått for et format som gjør at panelet ligner øvrig fasade i de andre etasjene, forteller Løwø.   

-          Ombruksprodukter innebærer jo at vi får et leverandøransvar. Hvem skal ha risiko for reklamasjon? Både valg av standardformat og plassering gjør at det er mulig å skifte ut bord hvis det blir behov for det, sier Halstensen.   

Ombruk av tegl er et møysommelig arbeide. Teglstein blir fort ødelagt og må derfor demonteres skånsomt. På Nøstebukta ble 2000 tonn teglstein lastet på skip og sendt til spesialist på Østlandet som sorterer manuelt, spyler, stabler på paller og sender de brukbare teglsteinene tilbake til prosjektet.

Prosjektet har funnet flere bruksområder for teglsteinen. Mange av de utendørs murene i boligkomplekset bygges opp av ombrukstegl. Synlig tegl er også et tilvalg til boligkjøpere som ønsker historisk sus i stueveggen, kjøkkenet eller kanskje på soverommet? 

Mange av de populære leilighetene i Nøstegata er allerede solgt. På vei oppover gjennom etasjene er vi innom flere leiligheter og får se ulike romløsninger og utsikt både mot den gamle trebebyggelsen og ut mot sjøen.

Prosjektleder Halstensen forteller at de nye byggene også er tidlig ute med bruk av ombruksbetong i bærende konstruksjoner. Ifølge ham har samarbeidet med forskerne i Unicon vært svært godt. De har fått sertifisert en betong hvor 25 prosent av tilslaget kommer fra ombruksmaterialer fra det gamle bygget. Betongen som benyttes er også selvkomprimerende.

For å nå målet om å ombruke 70 prosent av bygget, var prosjektet avhengig av å finne kjøpere også utenfor det nye leilighetsanlegget i Nøstegaten. Blant annet måtte 1 000 m³ gammelt treverk finne et nytt hjem.

– Vi har brukt ulike distribusjons- og markedsføringstiltak for å finne kjøpere til materialene. Når det gjelder treverket, var vi heldige og kom i kontakt med en kjøper som skulle rehabilitere og utvide et gårdsbruk fra 1700-tallet. Han var svært fornøyd med å få tilgang til det gamle treverket, forteller Løwø.

Hele bygget ble også 3D-skannet og lagt ut på nett. Slik kunne potensielle kjøpere navigere seg gjennom bygget og se hvilke materialer og komponenter som kunne gjenbrukes eller ombrukes, som datarack, ventilasjonsanlegg, heiser, dører og teppefliser.

– Ofte er insentivene for å velge materialer som egner seg for reparasjon, demontering og ombruk, for svake. Det er fortsatt billigere å kjøpe nytt. En viktig gevinst i dette prosjektet er kompetansen vi har bygget opp, og fortrinnet vi får ved å kunne dokumentere erfaring og vinne anbud med strenge klima- og miljøkrav, mener Halstensen.

Vi spør Løwø og Halstensen hva de er mest stolte av å ha fått til.

– At vi har klart å gjøre gips til et plussprodukt, gjør meg stolt, sier Susanne Løwø.

Ingvar Halstensen er enig.

– Jeg tror også at ombruksbetong kan utvikles videre. Jeg håper å få oppleve at vi kan gjenbruke støvet fra betongen før jeg pensjonerer meg.