Betongdagen 2025

Nærmere 100 engasjerte medarbeidere deltok på årets Betongdag i AF Gruppen. Betongdagen ble etablert i 2023 og har som formål å fremme kunnskapsdeling, styrke det faglige miljøet, legge til rette for nettverksbygging, stimulere til nytenkning og innovasjon, og bidra til økt stolthet for betongfaget. 

Nesten samtlige kontrakter som ble pressemeldt fra AF Gruppen i fjor inkluderte betongarbeider i en eller annen form. Betong er en viktig del av alt vi bygger, enten det er nye boliger, tunneler, bruer eller om det er et nytt Vikingtidsmuseum. Betong er det største faget som AF Gruppen utfører som egenproduksjon, med god kompetanse fordelt på selskaper i hele konsernet.

Geir Flåta, konserndirektør for anlegg og eiendom, rammet inn dagen. Han innledet med å beskrive seg selv som over middels glad i betong. I sin masteroppgave forsket han på produktivitet i betongprosjekter. – For 20 år siden brukte vi stoppeklokke for å måle produktiviteten. Stoppeklokken har vi kastet, og kan heldigvis ta i bruk mer moderne verktøy, men effekten av å måle er fortsatt den samme. Vi jobber bedre om vi blir målt på det vi gjør, innledet han og servet dermed tre av foredragsholderne. 

Selv om Flåta er interessert i betong, tråkker vi sannsynligvis ikke på konserndirektørens tær om vi skriver at de to første foredragsholderne er enda mer interessert i betong. Sindre Sandbakk er utdannet siv. ing. fra NTNU og var så glad i betong at han fortsatte med en doktorgrad om fiberbetong. I fire år forsket han på metode og materialutvikling for optimal bruk av fiberbetong ved Fakultet for ingeniørvitenskap og Institutt for konstruksjonsteknikk. 14 år etterpå er han like interessert i utvikling, påvirker nye publikasjoner og standarder og prater ofte om betong på ulike konferanser.

Sammen med Bernt Kristiansen, betongteknolog i AF Gruppen ga de oss en leksjon i fiberbetong med konkrete sammenligninger mot standard armering. Nøkkelen for å få fiberbetong til å fungere er automatisk innmating av fibrene som sørger for jevnt randomisert fordeling sammenlignet med den gammeldagse blandemetoden som kunne føre til klumper med fiber enkelte steder og lite fiber andre steder i betongen. 

– Alt under bakken burde være fiberbetong! Oppsummerte de to med. Og de viste at det kan være svært lønnsomt fordi man kutter kost og timer til armering.

Men om det er en klimagevinst ved bruk av fiberbetong avhenger av hva du bygger. Siden stålfiber er nytt stål og armering er gjenvunnet stål, kommer ofte fiberbetongen dårlig ut på EPDer for samme mengde betong. Men så kan man bygge med tynnere betongplate og dermed få en klimagevinst. Sørg for å ha RIB’er som kan prosjektere med fiberbetong, var Bernts klare budskap. 

Stefan Skjæret i Betong Øst ga oss «rene ord for penga» og viste oss hvorfor det har blitt komplisert å levere betong i Norge. Prisen på Silika som brukes for å få lavkarbon-betong har skutt i været. 

– Det blir bare mer og mer komplisert å levere betong skreddersydd prosjektene, for nå er alt lov! Vi har 24 fabrikker med 180 resepter per avdeling, så noen ganger skulle jeg ønske at publikasjonene og standardene hensyntok at det faktisk er noen som må administrere dette også. Egne ansatte, dere og hele bransjen trenger grundig opplæring, for dette er krevende, poengterte Stefan. 

I denne matrisen viser han hvordan lavkarbon-begrepene gjenspeiles i utslippstall mot en referansebetong og hvordan det fordeler seg for ulik klassifisering av betong. 

Det nyeste i år er CCS-sement. CCS står for Carbon Capture and Storage, fordi Heidelberg samler og pumper karbonet fra sementproduksjonen ned i brønner i Nordsjøen. Sementen med mest karbonfangst fra produksjonen kalles Evozero og kutter utslippene med 90%, men for EvoZero-betongen er det ikke mulig å få en EPD. Da kan man få en EPD på EVOBuild ca. 50% reduksjon, og deretter en deklarasjon vurdert av en tredjepart på de resterende karbonutslippskuttene.

Men så la Stefan til et lite hjertesukk på slutten også. Vi leverer så mange EPD-er til prosjekter i tilbudsfasen, som ikke blir brukt pga. endringer fra tilbudsfasen til leveransen er klar. Jeg skulle ønske prosjektene hadde spikret løsning i større grad før det ble bedt om å få EPD. Det koster oss mye tid.

Eiqon er et selskap i endring. Ragnar Reitan, som tidligere har jobbet i AF har innført bruk av Ditio til timeføring i betongarbeider. Etter en introduksjon om hvordan Eiqon nå styrer prosjektene og vurderer risiko ga Roman oss en praktisk innføring i Ditio i prosjektene. Ved å timeføre arbeidet for ulike produksjonskoder kan administrasjonen mye enklere f. – Hovedgevinsten er at timeføringen skjer i sanntid og hver dag enkelt deles inn i ulike prod-koder per ansatt. Da kan vi justere kalkylene, planleggingen og bemanning etter mer nøyaktige og oppdaterte data enn vi kunne før. 

AF Decom er mest kjent for å rive betong, men nå som rivemarkedet er dårligere enn før, har selskapet de siste årene tenkt kreativt. I tillegg til å sette opp barnehager og andre modulbygg, ta imot og bearbeide forurenset grunn og gjennomføre rigg og drift-entrepriser har de nå begynt å bygge i betong. Øyvind Omnes er prosjektleder på prosjektet der AF Decom skal bygge en betongkonstruksjon som skal vare i 1000 år. – Det er veldig lett for meg å garantere, for jeg kommer ikke til å være på den sluttbefaringen, innledet Øyvind med til stor latter fra salen.

Bakgrunnen for prosjektet er et pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om opprydding av slagget etter gruvedrift på Søve. Slagget inneholder en oppkonsentrasjon av uran og thorium. Totalt skal omtrent 5000 tonn radioaktivt avfall graves opp og sikres. 

Men for å lande på en beregnet varighet på 1000 år er det gjort flere tiltak i konstruksjonen. – De fleste vil tenke at vi løser det med overdekning, bare legge på mer betong i god avstand til armeringen, men fordi det ikke foreligger så mye erfaring med så tykk overdekning blir løsningen å lage to armeringslag der det ytterste laget er rustfritt. Det benyttes luft-innført betong hvor lav-alkali sement er erstattet med mer enn 25% flyveaske og mer enn 5% silikastøv. Sålen og veggene støpes først og blir stående en god stund. Deretter deponeres massene oppi konstruksjonen med et tykt lag med pukk oppå som komprimeres før «taket» støpes til slutt.

– Vi har regnet på denne jobben fire ganger, men nå håper vi at vi kan bli ferdige i 2027, avsluttet Omnes. 

I over 10 år har AF Decom renset gravemasser ved vaskeanleggene ved Nes og Rimol i Trondheim. Det var mange som sa at det ikke kom til å være mulig, eller bli lønnsomt før de startet opp, men Decom har til vane å gjennomføre når selskapet bestemmer seg for å satse. Nå tar de steget videre, og Mats Pettersen hadde rykende ferske forskningsresultater fra prosjektet som har fått tildelt 16 millioner kroner av forskningsrådet for å forske på bruk av knust betong som tilslag i ny betong. 

Det aller meste av avfallet i AF Gruppen er betong (184 000 tonn i 2024). Om vi kan bruke dette om igjen i nye produkter, kan vi redusere avfallsmengden og samtidig hindre uttak av jomfruelig masse til betongproduksjon. Det er estimert at resirkulert tilslag gir betongen man produserer lavere utslipp, enn naturlig tilslag. Kritikken har til nå gått på at det umulig kan være bærekraftig, fordi gammel betong suger vann. Når tilslaget suger vann må det tilføres mer sement, og det er sement som primært gir høye utslipp fra betongproduksjon. Men med spesialtilpassete kjemikalier har de klart å påvirke vannabsorbsjonen slik at det er mulig å lage god betong, uten bruk av mer sement. Nylig gjennomførte de en prøvestøp i Mapei sine nye forskningslokaler i Nord-odalen der betongen var produsert med 100 prosent resirkulert tilslag! Tilslaget var 80 prosent fra rensete gravemasser og 20 prosent fra betongavfall.  

Nå skal de gjøre forsøk med 100 prosent tilslag av kun betong. Hvorfor vil de lykkes nå, når andre har prøvd i 20 år? Mats mener det handler om at de har en industritilnærming, Decom har lang erfaring med prosessering, siktekurver og kvalitetskontroll, hele verdikjeden er samlet i prosjektet BetongHUB og de har en strategi for å utfordre standarder. Det er et klima- og miljøprosjekt men skal bli økonomisk bærekraftig.

– Jeg gleder meg veldig til det videre arbeidet innenfor dette feltet, avsluttet Mats foredraget sitt med. 

I AF har vi satt en tydelig prioritering av innovasjon, hvor vi skal være ledende i å løse viktige samfunnsutfordringer. For utførelse av de fleste betongkonstruksjoner er arbeidskraft den klart største innsatsfaktoren, etterfulgt av materialer. Vi og vår bransje opplever for tiden en kraftig kostnadsvekst på de aller fleste innsatsfaktorer. Da må vi jakte omstilling og forbedret produktivitet.

Den beste praksisen er i utvikling, fra år til år. Derfor er betongdagen i 2025 annerledes enn året før. I betongforum og i våre prosjekter utfordrer vi den beste praksisen hele tiden. Betongforum skal væren en del av støtteapparatet til våre prosjekter.

– Bransjens beste fagmiljø på betong. Kan du se det for deg? Det kan jeg! Avsluttet Geir Flåta med.