En tidskapsel fra Oslos historie

Den nye skolen skal ha plass til 840 barne- og ungdomsskoleelever, og ligger innerst på Sørengautstikkeren. En viktig del av grunnarbeidene er arkeologiske undersøkelser og utgravinger.

Kulturminner som er eldre enn fra år 1537, samt skipsvrak eldre enn 100 år, er automatisk fredet av Kulturminneloven.

– For å få informasjon om tiden før oss er det viktig å gjøre arkeologiske undersøkelser. Arkeologi er ferskvare, og vi har kun mulighet til å undersøke restene etter tidligere historie i et område før byggearbeidene starter. Etter dette er i gang er det som regel lite, eller ingenting igjen til ettertiden, forteller Marja-Liisa Petrelius Grue, prosjektleder, Norsk Maritimt Museum.

 I området der den nye skolen skal bygges var det åpent farvann frem til rundt 1800-tallet, og du måtte ha båt for å komme deg hit. Siden den gang har landskapet endret seg dramatisk. Landet har hevet seg, og senere også blitt fylt igjen for å skape mer landområde.

– Fra middelalderen og frem til 1624 lå deler av Oslo havn her. Derfor lette vi i hovedsak etter fartøy, og gjenstander vi kunne knytte til disse. Vi fant en og annen løs båtdel i løpet av prosjektet, men ikke et sammenhengende vrak, sier Marja-Liisa. 

I det som en gang var havbunn, har arkeologene gjort en rekke funn. Blant disse er over tusen lærfunn som sko, slirer og vesker, treboller og andre små tregjenstander som låsepinner. Dette er trolig gjenstander som er fraktet ned med Alnaelva.

– Dette er en tidskapsel fra byens historie, og skatter som forteller oss om livet den gangen. Hver gang vi finner små ting som dette kan det lære oss noe nytt om hvordan folk tenkte, jobbet og levde. Det er med på å skape en bro mellom oss og de anonyme livene som sjelden nevnes i skriftlige kildene, forteller Marja-Liisa.

En liten treskål kan for eksempel fortelle oss om hvordan matvanene og de sosiale tradisjonene var, og en låsepinne kan si noe om eiendomsforhold, trygghetsbehov og smarte løsninger på hverdagsproblemer.

– Grunnen til at vi i det hele tatt kan finne treboller som dette, er at de har ligget i våt leire med lite oksygen – naturens perfekte konserveringsmiddel for organisk materiale, forklarer Marja-Liisa.

– Nede i havneslammet innerst i Oslofjorden har treverket holdt seg forbausende godt. Disse trebollene er altså eksepsjonelt godt bevart til å ha ligget flere hundre år under bakken. Når vi vasker bort leiren, kan vi fortsatt se slitasjen etter bruk – hver ripe og skramme forteller en del av historien, forteller hun.

Omfanget av de arkeologiske utgravingene ble større fra forprosjektet til oppstarten av detaljprosjekteringen. Dette krevde at prosjektet måtte finne en annen metode for å grave ut kjelleren og stabilisere byggegropa enn det som opprinnelig var planlagt.

– Byggegropa ligger ca. 3 meter under havnivå, og med en overliggende bilvei tett inntil ble det veldig viktig å sørge for at byggegropa var stabil. Sammen med byggherre Oslobygg KF, arkeologene, leverandører og rådgivere kom vi frem til både en rasjonell og trygg løsning, forteller anleggsleder Jens-Petter Dammen.

I den den nye løsningen ble tilnærmet vanntette spuntvegger vibrert 15-18 meter ned i bakken. På toppen av hver spuntvegg ble det montert store tverravstivere.

– Tverravstiverne gjorde at arkeologene kunne utføre utgravinger på en trygg måte. Byggegropa ble delt inn i ulike seksjoner, så da utgravingene var ferdig i en seksjon støpte vi et betongdekke i denne seksjonen, mellom spuntveggene, slik at byggegropa var stabil hele tiden, forklarer Jens-Petter.

Løsningen gjorde også at tverravstiverne kunne demonteres fortløpende, og andre arbeider kunne påbegynnes.  

Når de arkeologiske utgravingene nå nærmer seg ferdigstilt står nye oppgaver for tur.

– Nå er vi i gang med å bore rundt 270 stålkjernepeler, da bygget skal fundamenteres til fjell, sier Jens-Petter.

Arbeidene foregår nær Operatunnelen. Geologer og rådgivere fra Statens vegvesen bidrar i denne delen av prosjektet.

Den nye skolen i Bjørvika bygges av Oslobygg KF på oppdrag fra Oslo kommune, og prosjektet kombinerer moderne skoleutvikling med bevaring av kulturarv. Skolen skal være klar for skolestart høsten 2028.