God helse på jobb - psykt viktig!

Prosjektleder Ola Randby på Construction City har viet ekstra stor plass til «H-en» i HMS-arbeidet de fire årene det har tatt å etablere bygget på 104.000 kvm. Han tror det er flere grunner til at helseaspektet på individnivå ikke alltid får like stor oppmerksomhet som sikkerhet.  

-          Sikkerhet er så synlig og det måles kontinuerlig. Vi måler sykefravær, men det er ikke alltid lett å relatere det til arbeidsrelatert fravær, ofte kan også fraværet være sammensatt.

Han mener satsing på god psykisk helse er et kinderegg som gir økt tilstedeværelse, bedre prestasjon og fremmer et godt arbeidsmiljø. Det kan være mange tilnærminger til hvordan prosjekter kan jobbe med psykisk helse. Randby tror det handler mye om å bli sett og verdsatt, samt å føle tilhørighet og mestring.

Involvert i fremdriftsplanlegging 

På Construction City ønsket prosjektledelsen en godt forankret fremdriftsplan som skulle følges. Det var også et mål at alle som jobbet i prosjektet skulle kjenne på en mestring- og lagfølelse hver gang en milepæl ble oppnådd. Det ble jobbet iherdig med planen sammen med sentrale underentreprenører i prosjektet. Det gjorde planen bedre og sikret bredt eierskap.

-          Vi ble kontrahert seks måneder før oppstart, forteller Anders Svensson i SLS Montasje AS. – Det var utrolig positivt. Prosjektet inkluderte oss tidlig i fremdriftsplanlegging. Vi fikk være med å påvirke og lage en realistisk plan.   

Han er prosjektleder for en av tømrerentreprisene på Construction city og har hatt ansvar for innvendige vegger, isolasjon, dørmontasje og belistning.

-          Fordi vi kom inn så tidlig, kunne vi planlegge leveransene av treverk på detaljnivå. Å slippe å kappe alt 10 cm på plassen sparer oss for både tid, materialkostnad og miljø. Planlegging er nøkkelen og god økonomi er helse. Du slipper å jage hele tiden. Det er mer gøy å gå på jobb.

Prosjektleder Eivind Henriksen i Haaland Klima AS er enig. Han er prosjektleder for ventilasjonsentreprisen inkludert kjøling og romstyring sammen med Randem & Hübert AS. De hadde totalt 200 medarbeidere innom i byggeperioden.   

-          Vi fikk påvirke fremdriftsrekkefølge i planen og det gav gode resultater, sier Henriksen og legger til at det var ikke noen liten plan. –  Det var 5.000 linjer i fremdriftsplanen før spaden var i jorda. Vi slapp stress i sluttfase og hadde ikke helgejobbing. Alle trenger og bør ha fritid, selv om mange fagarbeidere faktisk ønsker å jobbe ekstra.

Fagarbeidere i sentrum 

En av Constructions Citys filosofier er at ryddig og ren byggeplass gjør det triveligere og gir friskere arbeidere. Frisk luft og lite støv var blant faktorene som sto sentralt. Det ble etablert byggeplassventilasjon, frisk-luft-maskiner og industristøvsugere som kjørte daglig rundt på plassen.   

-          Det var støvfritt da vi begynte vårt arbeide. Vi investerte også i en robot som kutter våre gipsplater støvfritt og som var med og bidro til en støvfri byggeplass, sier Anders.    

Henriksen og hans Ventilasjonsteam opplevde ryddighet og renhet som spesielt bra med lavt støvnivå selv i råbyggfase.

-          Folk skal komme på jobb og tenke at her har jeg lyst til å jobbe i åtte timer, sier Ola. Har du hodet på riktig sted, så presterer du bedre, jobber mer sikkert og produktivt og med overskudd.  

Avmystifiserer psykisk helse 

Både Ola Randby og produksjonsleder Christian Berg Rosnes, gjorde flere grep for å fremme psykisk helse og god arbeidskultur. Siden prosjektet var så stort og involverte så mange prosjektmedarbeidere, var det et uttalt mål om delegert eierskap og et ønske om at beslutninger skulle gjøres så nærme utfordringen så mulig.  

-          Også utrykte vi tydelig at det er lov å gjøre feil. Ja, det er nesten en forventning, ellers har du ikke prøvd nok. Det kan selvfølgelig ikke gå utover liv og helse, men vår erfaring er at man nesten ikke kan være tydelig nok på dette. Selv om vi sier det, så er folk likevel nervøs for å feile.

Måler arbeidsbelastning på Krigsskolen   

I AF Byggfornyelse hadde ledelsen over tid registrert en høyere arbeidsbelastning i prosjektene enn ønsket. Selv om medarbeidertilfredshetsundersøkelsen viste høy trivsel og scoret godt på spennende arbeidsoppgaver, opplevde enheten at medarbeiderne kjente på at balanse mellom jobb og privatliv kunne vært bedre.  

Bo Christian Trollsås, som er prosjektleder i AF Byggfornyelse, tok initiativ til å teste ut måling av arbeidsbelastning i sitt prosjekt. Han la det inn som en del av de ukentlige internmøtene da han ledet rehabiliteringsprosjektet i Dronning Maudsgate. På slutten av møtene ble alle bedt om å vurdere sin egen arbeidsbelastning på en skala fra 1-10. Verktøyet har han tatt med seg videre til Krigsskolen, hvor AF Byggfornyelse bygger et nytt kontorbygg i Linderud Leir. Nå vil ledelsen i AF Byggfornyelse tilby verktøyet i flere prosjekter.  

Målet er å ha et verktøy så prosjektledelsen kan sette inn tiltak tidligere og bemanne riktig. En belastning på syv anses å være optimalt. Noen liker seg på åtte, mens andre synes åtte er krevende. Score på 9 og 10 over tid skal få varsellampene til å blinke. Bo Christian Trollsås ser flere positive effekter ved å sette helse på agendaen.

-          Det at vi prater strukturert med hverandre om hvordan vi har det, gjør at vi ser hverandre bedre, passer på hverandre og tar andre valg. Vi kan både gå inn og hjelpe hverandre og sette inn ekstra bemanning på riktig tidspunkt.  

HR-sjef Sif Løvdal i AF Byggfornyelse sier at dette er noe de ønsker å foreslå for flere prosjekter, men at det er en forutsetning at prosjektteamet er trygge på hverandre før man iverksetter en slik måling.

-          Teamet til Bo har jobbet lenge sammen og kjenner hverandre godt. Vi har i tillegg gjennomført en workshop rundt psykologisk trygghet i prosjektet for å sikre at alle i gruppa føler seg trygge til å være åpne og ærlige uten å risikere negative konsekvenser. Dette er avgjørende for at man ikke opplever måling av arbeidsbelastning som en kontroll på om man har nok å gjøre, sier Sif.

Bo Christian nikker. Dette har teamet snakket mye om.

-          Det er viktig at gjengen ikke opplever dette som en kontroll. Det er helt greit å ligge på «fem» noen uker. Kanskje betyr det at du også er en ressurs som folk oppsøker. Verdien skal ligge i å ta vare på hverandre og kunne hjelpe til når det er for høy belastning.  

Prosjektøkonom Sunniva Nordmelan jobber i to ulike prosjekter i AF Byggfornyelse. På rehabiliteringsprosjektet Qvarteret er de et prosjektteam på 12, mens de på Linderud Leir er syv. Hun synes det er interessant med målingene de utfører i prosjektet på Krigskolen og tror det er vesentlig at gruppa ikke er for stor.   

-          Det var litt rart i begynnelsen. Litt vanskelig å sette et tall, men man blir litt mer bevisst på hverandre og det er fint.  Noen er introverte andre prater høyt og tydelig. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan folk ser ut når de er på åtte.  

Prosjektteamet er også oppmerksomme på at det kan være flere årsaker som påvirker evalueringen. Døgnet har 24 timer og det handler om hvordan man har det totalt sett.

Sif Løvdal og direktør for AF Byggfornyelse, Birger Kristiansen, fortalte om måling av arbeidsbelastning da 700 ledere var samlet på AF ledersamling tidligere i år. Som en del av strategien for å bygge de beste lagene, har de lagt inn målingen som ett av flere tiltak i forretningsplanen.

-          Prosjektledere fra andre selskaper i AF har tatt kontakt etter ledersamlingen og er nysgjerrig på hvordan dette fungerer, forteller Bo Christian.

Ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen 

Psykisk helse er i økende grad et samfunnsanliggende. Helsemyndigheter og NAV (2024) rapporterer en økning i psykiske plager og sykefravær, særlig blant unge arbeidstakere. I aldersgruppen 25–29 år skyldes 30% av sykefraværet psykiske lidelser.

STAMI (2024) viser at 16–18% av ansatte i bygg- og anleggsbransjen opplever psykiske plager som økning i nedstemthet, bekymringer, maktesløshet og søvnvansker. Dette bekreftes også i AFs egne arbeidshelseundersøkelser.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer motivasjon, jobbengasjement og bedre psykisk helse hos arbeidstakerne som kan bety lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet.

-          Vi skal lede og bygge de beste lagene. AF og våre ledere har ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen som påvirker både trivsel og sikkerhet, sier Ruth Lindefjeld som leder bedriftshelsetjenesten. Hun jobber tett med både prosjekter og staber i arbeidet for å styrke vår psykiske beredskap.

Det har kommet endringer i arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å forstå hva som kreves for et trygt og godt arbeidsmiljø. Lovverket er tydelig på det fysiske arbeidsmiljøet, men har vært mindre konkret på det psykososiale. Nå presiserer loven at det psykososiale arbeidsmiljøet omfatter arbeidsmiljøfaktorer som blant annet uklare krav og forventninger, emosjonelle belastninger og for mye arbeid på for lite tid. Målet med endringene i loven er å gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva som kreves og hvordan de kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. 

Generasjon z motiveres av mål 

Tilbake på Construction City spør vi om hvordan ledere kan oppdage og håndtere medarbeidere som har psykiske utfordringer. Produksjonsleder Christian Rosnes har ansvar for tømrerenteprise og brannsikring og har brukt mye tid ute på byggeplassen i dialog med fagarbeiderne.

-          Jeg er glad i å bli kjent med menneskene. På verdensdagen for psykisk helse i fjor var det fokus på å bruke 8 minutter hver dag til å prate med kollegaer. Det har jeg stor tro på. Når jeg begynner å prate om hverdagslige temaer, så kommer det fort frem andre ting også.

Construction City har hatt et uttalt mål om at alle skal ønske å jobbe med hverandre i neste prosjekt. Det fører med seg mange positive synergier, mener prosjektlederen. Han har gjort seg noen refleksjoner rundt forskjellen på å kontraktsfeste krav og mål.

-          I prosjektet har vi kontraktfestet en målsetning om produksjon av avfall på mindre enn 18 kg/m2. Det kan virke ambisiøst for de som har levert 36 kg/m2 i forrige prosjekt. Hadde dette vært utformet som et krav så kunne man blitt nervøs og fått et tunnelsyn på avfallsreduksjon. Når vi satte det som mål så oppstår det en konkurranselyst og en nysgjerrighet på hvordan vi skal klare det sammen. Jeg tror kontraktsfestede mål skaper større engasjement enn krav, noe vi særlig opplever fra generasjon z, sier Ola Randby.