Miljøekspertenes beste råd

Etterspørselen etter erfaringstall er høy og oppmøtet var stort da AF Gruppen inviterte SINTEF til Construction City for å presentere kostnad og effekt av klima- og miljøtiltak i byggenæringen. Studiet SINTEF har gjennomført, er basert på et utvalg enkeltrapporter og vitenskapelige artikler de siste ti årene med varierende metodikk. Funnene kan derfor ikke tolkes som representative for hele byggenæringen, men resultatene gir likevel et kunnskapsgrunnlag for hvilke klimatiltak som er dokumentert, hvilken kostnadseffekt de har, og hvordan de kan bidra til å redusere klimagassutslipp i næringen. 

AF Posten inviterte miljøsjef i Betonmast Siv Tallang-Vold og BREEAM- og miljøkoordinator i AF Bygg Oslo Hedda Vikan for en gjennomgang av hovedfunnene. Begge har jobbet med klima- og miljøledelse i AF Gruppen i en årrekke og har godt grunnlag for å uttale seg om kostnadseffektive tiltak i prosjektene. 

La oss gå rett på sak. Hvordan stemmer hovedfunnene nedenfor med det vi opplever ute i byggeprosjektene våre?   

Hovedfunn fra SINTEF-rapporten:

1.  Tiltak i tidligfase, som klimagassbudsjett og terskelverdier, har lav merkostnad og kan ha høy klimaeffekt
2.  Valg av materialer med lave klimagassutslipp, spesielt lavkarbonbetong og trekonstruksjoner, gir betydelig utslippskutt, men kostnadseffekten varierer mye 
3.  Ombruk av byggevarer gir potensielt store utslippskutt, men muligheten for ombruk er avhengig av tilgjengelighet og marked.

-    Jeg er enig i at tiltak i tidligfase kan gi store gevinster, men vår erfaring er at merkostnaden avhenger av hva vi forplikter oss til og om vi klarer å gjennomføre, sier Hedda Vikan. – Terskelverdier er forpliktende, de må være realistiske og vi må skape eierskap hos våre underentreprenører så de er gjennomførbare, fortsetter hun.        

Også miljøsjefen fra Betonmast støtter rapportens funn om stor effekt av tiltak i prosjekteringsfasen, men savner oppmerksomhet rundt temaet avfall.   

-          Avfallsreduksjon får uforholdsmessig lite kredibilitet i rapporten. Det å sette seg høye ambisjoner og planlegge for å unngå å benytte jomfruelige ressurser, gir store besparelser både i innkjøp, avfallsmengder og prosjektets økonomi, sier Siv.   

Hedda forteller om stadig mer ambisiøse mål rundt avfallsmengder i bolig- og næringsprosjekter, og at dette allerede måles jevnlig. Det mangler ikke på oppmerksomhet fra AF-medarbeidere, ifølge Hedda.   

-         Avfall engasjerer bredt. Alle i prosjektet kan bidra til å holde avfallsmengdene nede.    

I flere år har alle byggeprosjekter i Betonmast foreslått 20 klima- og miljøtiltak som de presenterer for kunden, uavhengig av om prosjektet skal miljøsertifiseres eller ikke. Siv Tallang-Vold forteller at kunnskapen om klimagassutslipp ute i prosjektene har økt og at kvaliteten på klima- og miljøtiltakene i prosjektene stadig blir bedre. Et av funnene fra SINTEF berører materialvalg med lave klimagassutslipp. Tiltaket oppgis å ha stor effekt på klima og miljø, men ifølge SINTEF er det stor variasjon i kostnaden.   

-          Her er vi enige med SINTEF, sier Hedda. Nå som Lavkarbon B har blitt standard og ikke lenger gir så mange BREEAM-poeng, benytter vi Lavkarbon A og betonger med høyere utslippskutt i større grad. Vi ser at utslippskutt fra betong gir veldig god effekt, men de nye benevnelsene innen lavkarbonbetong gir for øyeblikket et mer uoversiktlig prisbilde, sier Hedda. 

-          Vi trenger ikke mer forvirring rundt dette, skyter Siv inn, en anelse oppgitt. - Skal vi kunne ta de riktige valgene når det gjelder betong, må det være tydelighet. Betong gir store utslag i klimagassregnskapet. Da må det være enkelt å vurdere utslippskutt opp mot pris. Det skjer mye innovasjon i bransjen innen betong, både sement og typer resirkulert tilslag. Her bidrar AF Gruppen sammen med Betong Øst med utviklingssenteret BetongHUB. Det er veldig spennende.  

SINTEF omtaler også erfaring rundt temaet ombruk: «Ombruk av byggevarer gir potensielt store utslippskutt, men muligheten for ombruk er avhengig av tilgjengelighet og marked». 

-          Her finnes det et kjempepotensial, men det er ikke alltid enkelt å få til kuttene som monner i praksis. Vi kan ikke ombruke hva som helst. Det må testes. Vi må sikre at produktet har rett kvalitet og tåler de omgivelsene det utsettes for, forklarer Tallang-Vold.  

Hun trekker frem hulldekker som et eksempel og forklarer at det er mange samtidigheter som må inntreffe. Først og fremst må det la seg gjøre å demontere og få bort påstøp på hulldekkene. Samtidig må det være et tilgjengelig bygg for riving og muligheter for å lagre materialene.    

-          Slik det står nå, fremstår ombruksfunnet litt forenklet, konkluderer Hedda og smiler. 

De mener begge den beste tilnærmingen til ombruk som monner er rehabilitering av bygg, hvor man bevarer fremfor å bygge nytt. I tillegg har de gode erfaringer fra å bruke nye materialer med resirkulert innhold og tilslag. 

Rapporten fra SINTEF var et litteraturstudium, men forsker Marianne Kjendseth Wiik fortalte at det er bevilget midler til å intervjue entreprenører og byggherrer i et helt nytt studium for å få flere erfaringstall. Under møtet i januar inviterte hun AF-prosjekter og selskaper til å dele sine erfaringer. Vi spør miljøekspertene om de kunne tenke seg å delta og om det er emner som bør inkluderes som ikke er omfattet av dagens rapport.   

-          Jeg mener masser bør inkluderes i et nytt studium. Det mest effektive er jo å optimalisere, grave minst mulig, finne den beste plasseringen av et bygg med minst mulig inngrep og arealbeslag, sier Siv.

-          Å dele flere erfaringstall er spennende. Her blir nok beregningsmetoden viktig slik at sammenligningsgrunnlaget er riktig. I Reduzer får du tilgang til en porteføljeløsning og her kan man bytte mellom beregningsmetoder, forteller Hedda.  

-          Vi har blitt mye flinkere til å måle, så vi har definitivt mye å dele, mener Siv.

Klima- og miljøteamet i AF Gruppens konsernstab arrangerer Klima og miljøforum to ganger i året på tvers av alle AF-enheter. I tillegg inviteres AF-ansatte til ulike temaarrangement innen de tre satsingsområdene, klimagassutslipp, sirkularitet og natur. Sintef-rapporten finner du her.  Prosjekter som kunne tenke seg å samarbeide med SINTEF om ny rapport, kan kontakte SINTEF direkte her.