Investerer milliarder i en renere Oslofjord

Fredrikstads nye avløpsrenseanlegg FARA er omtrent ferdig, mens byggingen av Nye Fuglevik renseanlegg i Moss er i startfasen.  

FARA bygges for FREVAR KF. I midten av mars, noen uker før overlevering, handlet mye om testing, finpuss og utomhusarbeider. 

– Vi har byggentreprisen og leverer vårt bygg 15. april, forklarer prosjekteringsleder Stein Jordet i AF Bygg Østfold.  

AF Bygg Østfold leverer bygg, ventilasjon, elektro, rør, varme og kjøling. I tillegg er det sideentrepriser. PMI sørger for vannrensing, mens Cambi leverer slambehandlingsanlegget. Anlegget kjøres gradvis i gang etter overleveringen. 

– 1. mai er det planlagt at man skal begynne å slippe på spillvann, eller kloakk, og da skal PMI begynne å få i gang sin prosess. Deretter vil prosessleverandører teste ut sitt anlegg og anlegget vil være i drift i henhold til de krav og avtaler som er gjort med Statsforvalter, sier Stein Jordet. 

I anlegget på Øra i Fredrikstad løftes kloakk opp i prosessanlegget via 22 meter lange arkimedesskruer. Først fjernes større fragmenter, deretter sand og fett. Vannet renner videre gjennom en rekke bassenger og kammer hvor det går gjennom ulike renseprosesser. Det ferdig rensede vannet slippes ut i Glommas utløp. 

Slammet som samles opp i renseanlegget, føres til råtnetanker. Her produseres biogass som brukes som drivstoff i byens busser.  

Etter at råtneprosessen er over, blir slammet sentrifugert og varmebehandlet. Det ferdige produktet brukes til jordforbedring i landbruket. 

Også energien i spillvannet tas vare på. Avløpsvann brukes i varmevekslere for å hente ut varme og kjøling.  

Når anlegget er i full drift, vil det være energipositivt. Det innebærer at det produserer mer energi enn det bruker. Anlegget vil i sum redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren etter noen års drift. 

Kapasiteten er 6600 kubikkmeter per time. Det er nok til å fylle en fotballbane med 90 centimeter masse – per time. 

Senior prosjektleder Bent-Erik Aga-Thoresen leder an på en omvisning i anlegget. Etter å ha gått opp en trapp, kommer man inn i det som ligner en fabrikkhall, med skinnende rent gulv og mengder av rør og tekniske installasjoner.  

Under gulvet er bassengene der avløpsvannet skal sirkulere i renseprosessen. Inspeksjonsluker gjør det mulig å overvåke det som skjer. 

– En ting vi er stolte av, er at vi ved oppnådd milepæl mekanisk komplett 1. januar, i prinsippet også var 99 prosent ferdig med alt det bygningsmessige. Så vi har hatt god tid fra nyttår og frem til april på befaringer, og å løfte alt det bygningsmessige opp på riktig nivå før vi viser det frem for byggherren for det nå i sluttbefaringene, sier Aga-Thoresen. 

Både han og resten av prosjektledelsen mener samspill med byggherre og sideentreprenørene har vært sentralt for at prosjektet har blitt vellykket. Prosjektleder Pål Adrian Skaug sier det har vært lite uenigheter gjennom prosjektet. 

– Vi har hatt samspillstanken med oss i utførelsen. Vi har vært opptatt av å finne løsninger kontra å finne problemer, sier Skaug. 

Stein Jordet forteller om mange enkeltbefaringer med byggherre og bruker gjennom hele prosjektet. På den måten har alle vært oppdatert og enige om løsningene som er valgt. 

– Vi har gått runder og vist frem løsningene – sånn er det beskrevet og tenkt, og sånn er det planlagt bygd. Slik unngår vi masse spørsmål på slutten, for vi har gått gjennom alle objektene vi har bygd, forklarer Jordet. 

Mens gjengen i Fredrikstad jobber med finpussen, er prosjektet i Moss så vidt i gang. Prosjektleder Henrik Bråthen og hans folk startet opp 5. januar. 

Fuglevik renseanlegg skal utvides for fremtidig befolkningsvekst, og for å inkludere avløpsvann som nå renses ved Kambo renseanlegg. Dette anlegget skal bygges om til en pumpestasjon med forbehandling og et eksternt slammottak.

Videre vil nye Fuglevik renseanlegg tilrettelegges for også mottak av avløpsvann fra Hestevold renseanlegg i Råde kommune. I tillegg må byggherre MOVAR IKS oppfylle nye og skjerpede krav til utslipp av fosfor, nitrogen og organisk materiale.

AF Bygg Østfolds entreprise omfatter både rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg ved Fuglevik renseanlegg. 

– Det som kompliserer, er at det er et renseanlegg i drift og som skal være i drift hele tida. Så vi må forholde oss til driftsavdelingen her og legge om driften midlertidig i en del av byggene. Det er noe av det som gir lang byggetid, sier HMS-leder Bjørn Bølviken.  

– I tillegg kobler vi oss på eksisterende bygg. Så det er ombygginger, nybygg og koblinger mellom nye og eksisterende bygg. Det er alltid enklere å bygge helt nytt, sier prosjektleder Henrik Bråthen. 

Renseprosessene ved renseanleggene i Fredrikstad og Moss blir ganske like. Også i Moss skal avløpsvannet løftes inn i anlegget ved hjelp av arkimedesskruer.  

Tidlig i byggeprosessen ved Nye Fuglevik renseanlegg handler mye om betongkvalitet og støpeteknikk. Det er svært viktig at bassengene blir tette og at det er tett mellom de ulike bassengene. Betongarbeidene utføres både av AF Bygg Østfold og av Eiqon. 

I en kjempestor byggegrop skal det såkalte biobygget komme. Dette er selve renseanlegget.  

Produksjonsleder Leif Christensen viser hvordan den 80 centimeter tykke bunnplaten er støpt med vanntett membran for å sikre en helt tett konstruksjon. Stålpeler er boret ned i fjellet for å fundamentere bygget. Noen peler skal ta trykkbelastningen, mens andre forankrer bygget og hindrer at det flyter opp. 

– Grunnvannet står høyt her. Vi har flere pumper som holder vannet unna byggegropa, forteller Christensen.  

Det er strenge miljøkrav knyttet til prosjektene. Rett i nærheten av Nye Fuglevik renseanlegg går Gunnarsbybekken, hvor sjøørret holder til. Betongbilene som kommer til prosjektet, må innom en vaskestasjon for å unngå forurensning til grunnen. 

– Byggherre har en miljøoppfølgingsplan, og så har vi konkurrert på tiltak ut over det som er angitt. For eksempel har vi forpliktet oss til 98 prosent sorteringsgrad, mens det var 95 prosent som sto i planen. Vi har også konkurrert på ombruk av bygningsdeler fra eksisterende bygg. Det må vi dokumentere at vi faktisk ombruker og implementerer et annet sted, forteller Henrik Bråthen. 

De to nye renseanleggene er godt nytt for Oslofjorden. Anleggene vil rense ut fosfor og partikler, samt fjerne overflødig nitrogen fra avløpsvannet. For mye nitrogen fører til oppblomstring av alger, nos som gir grumsete badevann og ugunstige leveforhold for fisk. 

I Fredrikstad nærmer et langvarig prosjekt seg slutten for Bent-Erik Aga-Thoresen og hans kolleger. 

– Det er litt rart. Når man har stått i et langt prosjekt, så gleder man seg på en måte til å bli ferdig. Samtidig, når datoen nærmer seg, så er det litt rart og litt vemodig. Vi blir en veldig sammensveiset gjeng i et sånt prosjekt, både internt og med alle rundt oss, sier Aga-Thoresen.  

– Vi kommer til å felle en liten tåre, smiler Stein Jordet.