Moderne standard i historiske bygninger

– Vårt fokus er å lage gode arbeidsplasser for menneskene som skal bruke byggene. Vi har også stor respekt for bygningene, som er fredet eller vernet. Alle arkitektene vi har jobbet med, peker på at det er viktige objekter fra perioden de ble bygget. Vi vil ikke forringe kvaliteten på byggene, vi vil gjøre det ordentlig, sier Knut Magnus Collett. 

Collett er prosjektleder i AF Byggfornyelse og har jobbet med flere av byggene på Blindern. Rehabiliteringen av Eilert Sundts hus B markerer et foreløpig punktum for arbeidene. 

Plassmangel ved Universitetets bygninger i Oslo sentrum førte på 1920-tallet til at det ble lagt planer for et nytt universitetsområde på Blindern. En reguleringsplan la opp til en akse fra Blindern og helt ned til Frognerkilen. «Blindernaksen» ble aldri realisert, men ideen om den ble videreført gjennom de ulike byggetrinnene på Blindern.  

Flere av de historiske byggene er nå i ferd med å bli oppgradert til moderne standard. Sophus Bugges hus (1960), Niels Treschows hus (1960), Niels Henrik Abels hus (1966) og Svein Rosselands hus (1932) er blant byggene Knut Magnus Collett og hans kolleger har rehabilitert. Å jobbe med fredete bygg byr på enkelte utfordringer. 

– Når vi planlegger inngrep på fredete bygg må vi involvere antikvarisk myndighet tidlig i prosessen. Dette innebærer en viss grad av detaljprosjektering allerede i konseptfasen for å kunne forsikre oss om at vi bygger innenfor rammene i vedtakene Riks- eller Byantikvar gir. I denne prosessen blir vi ofte utfordret på foreslåtte løsninger, og det er gjerne flere revisjoner før et vedtak innvilges, forteller Collett. 

Prosessen starter gjerne i en samspillsfase der entreprenør og byggherre blir enige om prosjektets ambisjonsnivå og tekniske behov som blant annet ventilasjon, varme, kjøling og sprinkelanlegg. Arkitekten sammenstiller underlaget fra de forskjellige fagene, og modellerer et forslag. Utkastet vurderes så av antikvariske myndigheter. 

– Det kommer gjerne noen tilbakemeldinger og ønsker derfra, og så må vi samspille videre om hvordan vi kan finne en løsning som fungerer for oss og for Riksantikvaren. Det skal ikke være snakk om en kompromissløsning, for vi må samtidig overholde tekniske krav. Det handler heller om å utfordre våre leverandører på deres plassbehov, materialkvalitet og fleksibilitet. Vi har derfor endt opp med løsninger som ikke nødvendigvis er de mest kostnadseffektive, men som traff krysningspunktet mellom antikvariske, tekniske og økonomiske hensyn.  

Eilert Sundts hus blokk B ble oppført i 1967 som del av det nye samfunnsvitenskapelige fakultet. Bygget var tegnet av den unge arkitekten Leif Olav Moen, som noen år tidligere hadde skapt HF-komplekset. Innvendig tegnet Moens arkitektkontor møbler, lamper og et svimlende antall bygningsdetaljer, heter det i en artikkel på UiOs nettsider. SV-komplekset var et eksempel på tidens ypperste materialbruk og design. 

Byggets 5. til 12. etasje er nå totalrenovert med nye planløsninger, tekniske anlegg og rehabilitering av vinduer. Inne i bygget er det tydelig at det er lagt mye omtanke i at interiøret skal reflektere tidsepoken bygget stammer fra. Et eksempel er de svarte fugene mellom dørkarmer og vegg. Opprinnelig var det svarte gummipakninger rundt dørene. 

– De svarte fugene er med på å beholde identiteten til bygget, forklarer anleggsleder Alexander Reine. 

På toalettene er flisene og speilene valgt for å reflektere stilen fra tiden da bygget var nytt. Alle vinduene er rehabilitert. Det innebærer at glassene er skiftet og at rammene og karmene er pusset opp. Resultatet er bedre tetting, mindre varmetap og bedre støydemping. 

– Mange av vinduene var så trekkfulle at de var tettet med gaffateip, sier Knut Magnus Collett. 

Ved enden av korridoren i 12. etasje er et helt nytt pauserom etablert. Her var det tidligere et teknisk rom med støyende ventilasjonsaggregater. Nå er aggregater og kjøleanlegg flyttet opp på taket. 

Opprinnelig var det ikke vinduer i rommet, men ventilasjonsrister. Når man nå trengte to nye vinduer, kom vindusmontøren med et forslag. 

– Han sa at han kunne bygge vinduene av restmaterialer fra et tidligere prosjekt her på Blindern. Slik fikk vi to nye vinduer med ramme i ekte teak som er like de øvrige vinduene i bygget, sier Collett, som har jobbet med ulike prosjekter på Blindern nesten sammenhengende siden han begynte i AF Gruppen i 2015. 

I januar startet han på nye Tøyenbadet – sammen med Alexander Reine og Marte Schia.