Klimagasseksperten

Infrastrukturens natur er arealkrevende, materialintensiv og bygges ofte der det ikke er noe fra før. Alt dette har stor miljøpåvirkning, mener klima- og miljøsjefen i AF Anlegg, Nora Omdal Schjoldager. Hun startet i jobben høsten 2022. Da hadde hun allerede jobbet flere år med anleggsprosjekter fra rådgiversiden, og synes det var spennende å følge med på utviklingen av miljøarbeidet hos entreprenørene.

-          Hos rådgiver lever vi i en teoretisk perfekt verden. Jeg ville være tettere på der det skjer, og selv om handlingsrommet vårt kan variere, så er det ikke noen tvil om at vi kan påvirke mer ute hos entreprenør, sier Nora.

Finner løsninger i produksjonen

Nylig holdt hun foredrag på AF Gruppens samling for lærlinger. Hun kom i snakk med en lærling i fjell- og bergverksfaget fra prosjektet Kabeltunnel Sogn – Ulven. Han inviterte henne ut for å se på arbeidet han gjør. Hun tok ham på ordet og dro ut allerede uken etter for å se hvordan han arbeider.  

-           Vi må vise interesse for hverandres oppgaver. Skal vi komme opp med gode og gjennomførbare løsninger for å innfri miljøkravene, må vi vite hvordan vi jobber i produksjonen. De gangene vi møter et krav vi ikke klarer å innfri, så er det ofte fordi vi ikke tenker tverrfaglig eller forstår fullt ut hva som skjer rent praktisk. Det er ute i organisasjonen vi finner løsningene. De er helt rå!

Som eksempel trekker hun frem kravene til rensing av vann. Det er alltid mye vann i tunnel, vann som er grumsete, som skal inn i renseanlegg, og for å sikre at anlegget ikke går tett, må det sørges for sedimentering først. Det er de som jobber ute i prosjekt som vet best hvordan dette kan løses praktisk, påstår Nora. De kjenner til logistikkutfordringer, egnede arealer og har de beste forslagene til hvordan vi skal få det til. Vi som jobber med miljø har kunnskap om miljøpåvirkning og krav, men det er alles ansvar å finne de gode løsningene.    

Utslippshjerte

Omdal Scholdager er utdannet ved NTNU Trondheim. Hun gikk retningen Energi og miljø og spesialiserte seg etter hvert i energi- og miljøanalyser. Masteren dreide seg om materialstrømanalyse og hvordan en gjør miljøvurderinger i et livsløpsperspektiv.

Selv om hun har rukket å være innom både NIRAS Norge og Multiconsult før hun startet i AF, har kjærligheten for miljøarbeid i anleggsbransjen vært der hele veien. Nora var med på å utvikle metode for beregning av klimagassutslipp for hele Nye Veiers portefølje. Hun har også vært involvert i tidlig klimastrategi for Statskraft og var prosjektleder for utviklingen av klimagassverktøyet de fortsatt benytter. 

-          Fordelen med å ha jobbet så mye med klimagassberegninger, er at en må vite hvilke materialer og energibærere som inngår i et prosjekt.  Det har likevel vært en bratt læringskurve etter at jeg begynte i AF Anlegg. Heldigvis har vi veldig flinke miljøressurser ute i prosjektene. Min jobb i AF er å legge til rette for at de har gode systemer å jobbe i og at vi lærer av hverandre.

Størst miljøgevinst per krone  

Klima- og miljøsjefen mener det gjøres mye bra i AF sin anleggsvirksomhet. Store prosjekter, betyr store miljøavtrykk, men også stort potensial for forbedring. En liten endring i stort prosjekt, kan være veldig stort for miljøet.   

-          Jeg synes det er viktig å tenke kost nytte. Jeg er så opptatt av klima og miljø at jeg mener vi må gjøre mest mulig. Da er det viktig å sette inn de tiltakene som gir størst miljøgevinst pr. krone.

Hun berømmer Nye Veier, Statens vegvesen og Bane Nor for å være flinke til å tenke helhetlig og for å følge opp både direkte og indirekte klimagassutslipp. Da kan vi finne de smarte kuttene, tenke globalt og ikke kun på hva som påvirker det lokale prosjektet, forteller Nora.  

-          All respekt for at det er vanskelig å stille krav, men disse absoluttkravene som vi opplever innimellom, kan få en utilsiktet effekt. Vi bruker mye tid på å oppnå de siste prosentene uten at det påvirker effekten så mye. Noen ganger kan 90% krav gi nesten hele gevinsten samtidig som det gir et viktig rom for fleksibilitet. Dette er viktig med tanke på bl.a. fremdrift. Å bli ferdig før tiden kan også gi en miljøgevinst.

Pilotprosjekt for å møte taksonomikrav

I bygg er klimagassutslippsberegninger et TEK-krav og BIM-modellen er verktøyet som brukes. I bygg er det standard å definere referansebygg og utslipp pr. kvadratmeter, da er det lettere å sammenligne utslippsnivåer og stille utslippskrav. Anlegg har ikke samme modenhetsgrad når det gjelder verktøy, modeller og detaljeringsgrad. Planleggingsperioden for et samferdselsprosjekt er også veldig mye lengre. For at et prosjekt skal bli grønt i henhold til taksonomien, så er det avhengig hva som er gjort i hele prosjektets livsløp. Valgene som er gjort i tidlig planleggingsfase, vil påvirke muligheten til å innfri kravene som stilles.

Det forventes at taksonomien vil påvirke virksomheters fremtidige finansieringsbetingelser, omdømme og rapporteringsbehov. Taksonomien angir krav som skal være oppfylt for at en aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig, Nye Veier, Norconsult og AF Gruppen har gjennomført et pilotprosjekt hvor målet har vært å bli bedre kjent med EU-taksonomiens kriterier for veiprosjekter. E39 Kristiansand vest – Mandal øst ble plukket ut, et allerede fullført veiprosjekt, for å vurdere hvor langt unna et veiprosjekt som følger normale metoder i Norge, er å imøtekomme kriteriene i taksonomien.

-          Resultatet viser at mange kriterier vil være mulige å imøtekomme, mens andre kriterier vil være krevende å innfri. I tillegg har mange kriterier betydelige tolkningsrom, sier Nora som var en av AF Gruppens deltakere i prosjektet.   

Hun og de andre deltakerne håper pilotprosjektet setter i gang en diskusjon på bransjenivå om hvordan EU-taksonomien kan forstås og arbeides med i norsk anleggsbransje. Det er blant annet et krav om at anleggsprosjekter ikke skal føre til netto utslippsøkning.   

-          E39 er vurdert som et viktig samfunnsoppdrag og et prosjekt med  høye miljøambisjoner. Men når vi bygger ny europavei i jomfruelig terreng med materialer som skal bygges inn, så vil de fleste større veiprosjekter føre til netto utslippsøkninger. Altså blir det kravet svært vanskelig å innfri slik det er formulert nå. Det er viktig at vi ikke går i dokumentasjonsfellen hvor formen på dokumentasjonen styrer om et samfunnsnyttig prosjekt kan realiseres eller ikke.   

BREEAM Infrastucture på vei inn

Med ett år i miljøsjefstolen i AF Anlegg og kun ett år igjen av inneværende strategiperiode, vil vi gjerne vite hvordan anleggsvirksomheten leverer på målet om å halvere klimagassutslippene våre innen 2030.  

-           I de fleste av våre pågående prosjekter utarbeider vi klimagassregnskap og vi begynner å få god oversikt over miljøpåvirkningen vår. Det kunnskapsgrunnlaget er viktig når vi skal sette gode mål og sikre kontinuerlig forbedring. Vi har ambisiøse kunder som utfordrer oss samtidig som vi finner gode løsninger på eget initiativ. Betongfabrikken i prosjektet E6 Rentvannstunnel og de elektriske maskinene vi har tatt i bruk, er eksempler på dette. 

Omdal Schjoldager er optimistisk på klima og miljøets vegne i anleggsbransjen. To av de store samferdselsprosjektene, E6 Storhove – Øyer og flyplassen i Mo i Rana, skal  BREEAM Infrastructure- sertifiseres. Foreløpig er den britiske manualen oversatt til norsk, men for å få en fullgod løsning hvor alle miljøkrav gir mening, må den tilpasses til norske forhold.

-          Det vil ta tid, det er en prosess, men Grønn Byggallianse er på saken. Jeg tror det vil gi gode ringvirkninger og få bransjen til å tenke annerledes. Det viktigste er at klima og miljø er i fokus i tidlig fase, det er her de store klima- og naturgevinstene kan tas ut, avslutter Nora.