Prosjektet er en viktig del av Asker kommunes omfattende satsing på sirkularitet og ombruk, og viser hvordan fremtidens byggeprosjekter kan redusere både avfallsmengder og klimagassutslipp.
Mens elevene har sommerferie og etter hvert flytter inn i en midlertidig ungdomsskole, er arbeidet med å demontere den gamle bygningen godt i gang.
Allerede før siste elev hadde forlatt skolen startet arbeidet med å identifisere hva som kunne få et nytt liv. Møbler, inventar og tekniske installasjoner ble kartlagt og tatt vare på.
Dører, armaturer, kjøkkenutstyr, lamper, alarmsystemer og annet teknisk utstyr har blitt demontert og distribuert videre til kommunale boliger og andre kommunale bygg. Ventilasjonsutstyr som fortsatt har lang levetid igjen, blir benyttet i blant annet rehabiliteringen av Asker rådhus.
Store ventilasjonsaggregater er også blitt solgt videre gjennom ombruksaktører. Ett av aggregatene har til og med fått ny adresse i Nord Norge.
Kommunen har over flere år arbeidet målrettet med klima og miljø, og de siste årene har sirkulær økonomi fått en stadig viktigere plass i prosjektene. Ambisjonen er at materialer skal brukes om igjen fremfor å bli avfall, så lenge kvaliteten tillater det.
– Her har vi gått inn for en litt spesiell konkurranse som AF Decom vant hvor de konkurrerte på kompetanse og ombruk, og vi har de siste årene satset mye på det i Asker kommune og blitt ganske gode på det, sier prosjektleder i kommunen Alf Kaare Stokker.
De siste årene har ombruk blitt en stadig viktigere del av virksomheten i AF Decom og selskapet tilbyr ombrukskartlegging som tjeneste.
I stedet for å se på bygget som rivemasser, blir det behandlet som et lager av verdifulle materialer.
Denne måten å jobbe på krever mer planlegging, flere arbeidsoperasjoner og mer tid enn tradisjonell riving. Materialene må demonteres skånsomt, lagres riktig og kvalitetssikres før de kan selges eller brukes på nytt.
– Asker kommune har siden vi ble en storkommune i 2020 hatt veldig høye målsetninger på klima og miljø. Den sirkulære tankegangen er en klar bestilling og ønske fra våre politikere. Det gjør at vi har jobbet med det i mange år, og noe vi har kommet langt på. Så i denne riveentreprisen startet vi med et samspill for at vi sammen skulle slå sammen vår kompetanse og se på muligheter for ombruk, forklarer Alf Kaare Stokker.
Prosjektet på Sætre er derfor først og fremst en ombruksentreprise og i liten grad en riveentreprise.
– Og da får vi resultater som gir oss mange, mange tonn i ombruk. Det koster oss litt penger. Vi bruker to-tre millioner og noen uker ekstra. Det skal også sies at vi får klimasats-støtte av staten. Og samtidig så ser vi at vi disse ombruksmaterialene kommer inn i neste entreprise og da sparer vi igjen penger. Så det er et godt regnestykke for oss. Men vi må ta oss tid nå denne sommeren til å gjøre dette litt sakte og grundig, forklarer Stokker.
Den tidligere ungdomsskolen på Grytnes ble oppført i 1985 og tatt i bruk i 1986. Nå skal den gi plass til en helt ny skoleutbygging som inngår i kommunens milliardinvesteringer på Sætre. Området står foran en betydelig utvikling med nye skoler, boligbygging og næringsvekst.
Bakgrunnen for utbyggingen handler også om sikkerhet. Den nye barneskolen er flyttet opp til Grytnes for å komme utenfor trykksonen ved en eventuell hendelse ved Chemring Nobel, som ligger i nærheten. Sammen med forventet befolkningsvekst og industriutvikling har dette skapt behov for moderne skolebygg med større kapasitet.
Et av de mest synlige ombruksresultatene er taksteinen fra skolen.
Omtrent 27 000 takstein demonteres forsiktig, vaskes og sendes videre til nye eiere. Hver eneste stein er solgt før den tas ned fra taket.
Også limtrekonstruksjonene i bygget har fått nye brukere.
Før konkurransen ble alt limtre kartlagt og registrert. Deretter ble materialene tilbudt markedet. Resultatet er at alt limtre allerede er solgt og skal demonteres del for del for å kunne brukes i nye prosjekter.
Gamle teglstein er ettertraktede ombruksmaterialer som kan brukes i nye bygg og rehabiliteringsprosjekter. Ved Sætre ungdomsskole har imidlertid teglarbeidet vist seg å være krevende.
Anleggsleder Odd Arne Urnes i AF Decom forklarer at kombinasjonen av hullstein og svært sterk sementmørtel gjør det vanskelig å få ut hele steiner i ønsket omfang.
– Normalt slipper steinen lettere fra mørtelen. Her er det brukt sementmørtel av svært god kvalitet, samtidig som hullsteinen gjør at mørtelen binder seg ned i steinen. Det gjør det vanskelig å få ut den prosentandelen med hele teglstein vi hadde håpet på, forklarer Urnes.
Når murverket rives, er det ofte steinen som gir etter før mørtelen.
– I dette bygget virker det nesten som mørtelen er sterkere enn selve steinen. Derfor får vi mer brudd enn ønskelig, sier han.
For å øke ombruksgraden har AF Decom tatt i bruk spesialutstyr fra Danmark.
Maskinen sliper bort mørtel på begge sider av steinen før den rensede steinen behandles manuelt. Deretter fjernes resterende mørtel med håndverktøy.
Prosessen er tidkrevende, men gir resultater.
– Det er den eneste måten vi kan få ut flere brukbare steiner på. Derfor bruker vi ekstra tid på dette arbeidet, sier Urnes.
Selv om andelen hele steiner blir lavere enn opprinnelig ønsket, vil en betydelig mengde tegl fortsatt kunne brukes på nytt.
Det største materialvolumet finner man likevel i betongen.
Betong står for en betydelig del av klimagassutslippene fra bygg og anlegg, samtidig som det utgjør den største andelen av vekten i et bygg.
Derfor er også betongen en sentral del av ombruksstrategien på Sætre.
– Betongen er det materialet det er mest av i alle bygg, mest CO2 og mest vekt. Her skal vi ombruke betongen i gabionene i fasadene, og vi ser også på å knuse betongen og bruke den i ny betong i det nye skolebygget, sier Alf Kaare Stokker.
Prosjektet på Sætre viser i praksis hvordan riveentrepriser har endret karakter.
Der rivning tidligere først og fremst handlet om å fjerne eksisterende bygg og sortere materialene for deponi og energigjenvinning, handler det nå i stadig større grad om å bevare ressurser og forlenge levetiden til materialer.
For AF Decom innebærer det at tradisjonell rivingskompetanse kombineres med miljøkartlegging, ombrukskunnskap, logistikk og materialforståelse.
For Asker kommune viser prosjektet hvordan ambisiøse klima- og miljømål kan omsettes til praktiske løsninger.
Når den nye skolen står ferdig om noen år, vil deler av den gamle ungdomsskolen fortsatt være til stede med ny funksjon. Det er selve kjernen i sirkulær økonomi, og et eksempel på hvordan framtidens byggeprosjekter kan redusere både avfall og klimagassutslipp uten å gå på bekostning av kvalitet eller funksjonalitet.