Hopp til hovedinnhold
Støpeform med armering foran et industribygg.
Anlegg

Nullutslippssement i nytt karbonfangstanlegg

Første i sitt slag

Hafslund Celsio driver Norges største avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Her løser de samfunnets utfordring med avfall som ikke kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes med avfallsforbrenning. Overskuddsvarmen fra forbrenningen blir brukt til fjernvarme. 

Forbrenningsanlegget står for 20 prosent av hovedstadens fossile CO2-utslipp. Nå er teknologien på plass for å fjerne CO2 fra utslippene fra forbrenningen. 

AF Anlegg bygger fundamenter og nytt teknisk bygg til karbonfangstanlegget som skal etableres her. Dette blir et av verdens første karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning og skal fange 350 000 tonn CO2 i året. 

– Vi overleverte fase 1 den 13. april. Frem til nå har vi drevet for oss selv, og nå mobiliserer Aker Solutions og begynner installasjon av prosessanlegget, forteller anleggsleder Tommy Gundersen i AF Anlegg.

Espen Nygaard og Tommy Gundersen fra AF Anlegg har sentrale roller i byggingen av karbonfangstanlegget.

Kvalitet og fremdrift

Det tekniske bygget blir 80 meter langt, 35 meter bredt og 22 meter høyt. Mer enn 300 peler vitner om at tunge installasjoner skal monteres i bygget. 

AF anlegg utfører betongarbeidene utendørs i egen regi. Grunnarbeidene er utført med egne ansatte og bistand fra JR Anlegg. Eiqon setter opp det tekniske bygget. AF Gruppens kontrakt omfatter dessuten lavspent elektro, rør, fasader og tak. Rundt 100 arbeidere jobbet på anlegget i slutten av april, og effektiv produksjon hadde høy prioritet. 

– Fordi anlegget skal rense så mye CO2 når det er oppe og går, er kvalitet og fremdrift det viktigste. Utslippet fra vår produksjon tilsvarer fire dager med rensing når anlegget er i drift. Tidsfaktoren er derfor viktigere enn besparelsene vi kan gjøre i prosjektet, annet enn det veldig åpenbare som bruk av betong med lavere CO2-utslipp, sier assisterende prosjektleder Espen Nygaard. 

  • Arbeidere jobber med armering i en stor støpeform.
    Støp forberedes ved det som skal bli det tekniske bygget.
  • Tårnkran foran et stort industribygg med høy pipe.
    Hafslund Celsio driver Norges største avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Nå skal CO2-utslippene fra forbrenningen fjernes.
  • Sekskantet betongkonstruksjon med orange rør stikkende opp fra betongdekket.
    Fundamentet til en av tankene som skal monteres på anlegget.
  • Arbeider i vernetøy står ved siden av sekskantet betongkonstruksjon.
    Rundt fundamentene er det støpt kar som skal hindre lekkasje til grunnen om det skulle oppstå utslipp.
  • Arbeidere i vernetøy og med hjelm snakker sammen på en byggeplass.
    Eiqons ledelse på befaring på byggeplassen.

Sement uten utslipp

Karbonfangstanlegget er del av det norske Langskip-prosjektet for fangst og permanent lagring av CO2. Den fangede CO2-en gjøres flytende og fraktes med skip til en mottaksterminal i Øygarden utenfor Bergen. Der lagres CO2 i tanker på land før den pumpes gjennom en rørledning ut til en brønn i Nordsjøen og ned i et reservoar 2600 meter under havbunnen.  

Det første karbonfangstanlegget i Langskip-prosjektet ble satt i drift ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik i juni 2025. Globalt står betong for rundt åtte prosent av verdens CO2-utslipp, mer enn hele luftfarten. Med karbonfangst kan Heidelberg Materials tilby sement med nær null utslipp knyttet til produksjonen. 

Nå benyttes denne såkalte EvoZero-sementen i deler av betongen som brukes i utbyggingen av Hafslund Celsios karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Utslippsbesparelsen beregnes til om lag 560 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med bruk av bransjestandard betong. 

– Når vi kan bruke materialer der utslippene er kraftig redusert, og på sikt kan bli netto null, er dette et viktig gjennombrudd. Byggematerialer som stål og sement er de største utslippskildene i et prosjekt som dette, og derfor er dette blant de mest effektive tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp fra selve byggingen, sier Toril Benum, direktør karbonfangst i Hafslund Celsio. 

Fabrikklokaler med byggeplass i forgrunnen.
Anlegget på Klemetsrud blir et av verdens første karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning.

Viktig klimatiltak

Heidelberg Materials og Hafslund Celsio skal levere henholdsvis 400 000 og 350 000 tonn CO2 årlig. Dette utgjør om lag 1,6 prosent av Norges samlede utslipp. 

På Klemetsrud skal det fanges omkring 1000 tonn CO2 hver dag. Det betyr at én til to tankbiler må kjøre til Oslo havn hver time med flytende CO2. På Oslo havn vil Hafslund Celsio etablere en CO2 –terminal, og hver fjerde dag vil et skip fra Northern Lights komme og hente den fangede CO2-en. 

Karbonfangstanlegget skal stå klart i 2029. Aker Solutions og andre aktører skal etter hvert inn på byggeplassen med folk og tungt utstyr. For anleggsleder Tommy Gundersen betyr det mye koordinering. 

– Alt Aker Solutions skal gjøre, må passere gjennom vårt produksjonsområde. Det er trangt, og vi har stram fremdrift med en rekke delmilepæler av ulikt omfang. Slike forhold er krevende, men ikke ukjent, og er noe av det som gjør prosjektet interessant, sier Gundersen. 

To menn i vernetøy og med hjelm står i en betongkonstruksjon foran en fabrikkbygning.
Deler av AF Anleggs prosjekt er overlevert, og andre aktører skal inn for å montere selve prosessanlegget. I bakgrunnen synes avfallsforbrenningsanlegget.

Det mest krevende ved prosjektet er fremdriften og den daglige logistikken, forteller Espen Nygaard. Byggetiden er cirka 3 år, men 85 prosent av byggingen skal ferdigstilles på 1,5 år. Selve betongjobben består av mange støpeetapper som er tidkrevende. 

– Fundamenter til tanker og installasjoner er støpt tre meter under bakken, og rundt fundamentene er det støpt kar hvor vi har lagt en kjemikalietett membran for å hindre utslipp til bakken i tilfelle lekkasjer, forklarer Nygaard. 

Når karbonfangstanlegget står ferdig, vil det fjerne store mengder CO₂ fra Oslos avfallshåndtering. Anlegget vil dessuten bidra til utvikling av løsninger som kan tas i bruk langt utover hovedstaden. AF Anleggs folk setter pris på å være del av et fremtidsrettet prosjekt og et viktig klimatiltak. 

– Det er helt klart veldig givende, sier Espen Nygaard.