Fiktiv fakturering og falske firmaer

Med mange aktører og potensielt lange kontraktskjeder, er bygg- og anleggsbransjen sårbar for useriøse aktører. Svart arbeid, ulovlig arbeidskraft, sosial dumping og fiktiv fakturering er eksempler på utfordringer bransjen står overfor. 

AF Gruppen kjøpte i 2025 tjenester fra underentreprenører for 15,6 milliarder kroner. Konsernet er derfor et attraktivt mål for aktører som vil selge varer og tjenester, også for de som opererer i gråsoner eller bryter loven. AF Gruppen har gode kontrollmekanismer for å luke ut useriøse aktører, men en sjelden gang går det galt.  

I 2013 ble det oppdaget alvorlige skattemessige uregelmessigheter hos et malerfirma som jobbet som underentreprenør for AF Gruppen. Eieren av selskapet ble siktet blant annet for momssvindel, grovt bedrageri og brudd på utlendingsloven. Vedkommende ble senere dømt til fem års fengsel og inndragning av 14,4 millioner kroner. 

Saken ble belyst av Aftenposten i 2014 i forbindelse med en reportasjeserie om «den grå økonomien». Daværende konserndirektør Morten Grongstad måtte svare på hvorfor samarbeidet med firmaet hadde fortsatt i flere måneder etter at eieren var pågrepet. Grongstad fortalte til AF Posten i 2018 om hvordan han husket ubehaget i intervjusituasjonen. 

– Men viktigst var alvoret i saken. Det sto plutselig klart for meg hvilken utfordring bransjen sto overfor og at vi i AF måtte ta tak; dette var ikke representativt for det AF skulle og skal være. Intervjuet med Aftenposten ble rett og slett et sannhetens øyeblikk, sa Grongstad.

Hendelsen bidro til å forsterke og systematisere AF Gruppens innsats mot A-krim, med et tydelig mål: Ingen arbeidslivskriminalitet i AF Gruppens prosjekter. 

Åtte år senere er A-krimarbeidet minst like relevant som før, konstaterer rådgiver A-krim Tore Solvang. Samtidig har det skjedd en stor utvikling i kompetanse og metoder som brukes for å forhindre A-krim. 

– I AF bruker vi en rekke verktøy for å avdekke om et selskap driver kriminelt. Vi stiller spørsmål som: Hvorfor går et selskap konkurs? Hvem står bak? Vi driver systematiske søk og overvåkning. Vi ser stadig at selskaper skifter navn, men at de samme personene står bak, forteller Solvang. 

En viktig oppgave til Solvang og hans kolleger i A-krimgruppa er å overvåke selskaper som ønsker å jobbe for AF. Om det avdekkes alvorlige avvik eller lovbrudd, kan selskapene bli satt på en intern sperreliste og utestengt fra prosjekter. Per mars 2026 var det rundt 60 aktive selskaper på denne listen. 

Solvang viser til flere eksempler på alvorlige forhold som avdekkes gjennom arbeidet, blant annet grove straffesaker og tilknytning til organiserte kriminelle miljøer. 

– Alt vi gjør, er risikobasert. Hvis vi har valget mellom to aktører og en av dem har historikk med kriminell aktivitet, er valget enkelt. Det er ingen menneskerett å jobbe for oss, vi straffer ingen, vi bare velger bort de kriminelle. 

AF Gruppen har en rekke barrierer for å motvirke arbeidslivskriminalitet. Mye handler om kontroll av selskaper, systemer for å ha kontroll på hvem som jobber på prosjektene, og samarbeid med tillitsvalgte. Ikke minst handler det om årvåkenhet blant de som jobber ute på prosjektene. 

AF Gruppens egenutviklede Leverandørportal samler informasjon fra en rekke ulike kilder som StartBANK, Enin og Dun & Bradstreet. I tillegg flagges det her om selskap står på AFs interne sperreliste. 

På byggeplassene er det fysiske barrierer og inntakskontroll for å sikre at man til enhver tid har kontroll på hvem som oppholder seg på prosjektet, og at alle er ansatt hos godkjente leverandører. 

AF Gruppens interne fagmiljø på A-krim baserer seg også på bruk av en rekke kilder og registre. Tore Solvang ønsker ikke å gå i detalj om metodene, men understreker at det handler om å være minst like tilpasningsdyktig som de kriminelle aktørene. De kriminelle har kriminalitet som forretningside, og er ofte svært dyktige i sitt fag. 

– Kriminalitetsbildet endrer seg i takt med hva som er mest lønnsomt. Lønnstyveri, registerkriminalitet, misbruk av kreditt, bruk av stråpersoner og miljøkriminalitet ser ut til å øke i omfang. Vi må hele tiden være skjerpet for å navigere i dette landskapet, sier Solvang.